Metangjæring er en prosess der metanogener – anaerobe mikroorganismer – bryter ned organisk materiale i et oksygenfritt miljø for å produsere metan, en brennbar gass. Denne prosessen muliggjør generering av energi fra biomasseressurser som kloakkslam, husdyrgjødsel og matavfall.

Fordi disse biomasseressursene er karbonnøytrale – de slipper ikke ut ytterligere _CO2 i atmosfæren – anses de som effektive for å redusere global oppvarming. Metangjæring forventes også å fremme lokal energiproduksjon og -forbruk, samt sirkulasjon av ressurser i lokalsamfunn.

Våtfermentering innebærer å justere konsentrasjonen av faste stoffer i tanken til 10 % eller mindre og kontinuerlig omrøre blandingen for å produsere metan. For å holde på metanogener brukes teknikker som flytemetoden, fastsjiktmetoden, fluidisert sjiktmetoden og UASB-metoden (oppstrøms anaerobt slamteppe).

Tørrfermentering, derimot, opererer med en tørrstoffkonsentrasjon på 15–40 % og kan behandle vanskeligere håndterbare materialer som beskjærte grener og papiravfall. Det er imidlertid vanskeligere å kontrollere, ettersom begrenset fluiditet begrenser bevegelsen og spredningen av substrater og mikrober. Dette kan forårsake lokaliserte reaksjoner og hindre mikrobielt samarbeid, noe som er viktig for å bryte ned organisk materiale og produsere metan.

Noen metanogener trives ved moderate temperaturer (30–37 °C), mens andre foretrekker høyere temperaturer (50–55 °C). Fermenteringstanker må holdes innenfor et av disse områdene. Metanogener ved høy temperatur har imidlertid en smalere toleranse, noe som krever strengere temperaturkontroll.

Kjemiske reaksjoner dobles vanligvis i hastighet for hver 10 °C temperaturstigning, noe som gjør høytemperaturgjæring mer effektiv. Det krever imidlertid også mer varmeenergi.

Yanmar Energy System leverer biogasskraftsystemer over hele Japan som bruker kloakkslam og matavfall. Vi tilbyr skreddersydde løsninger for effektiv biomasseutnyttelse. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.