Japans energihistorie har gjennomgått store endringer på grunn av seks trender: (1) overgangen fra innenlandsk kull til olje (1960-tallet); (2) to oljesjokk (1970-tallet); (3) energiliberalisering og global oppvarming (1990-tallet); og (4) det store jordskjelvet i Øst-Japan og atomulykken (2011-), (5) Parisavtalen som ble inngått i 2015, og (6) 2050-avtalen.Erklæring. Flyten kan beskrives som kullutfasing → slutt på oljeavhengighet → dekarbonisering.

I Parisavtalen fra 2015 satte Japan seg et mål om å redusere klimagassutslippene med 26 % fra 2013-nivåene innen 2030. Dette spenner fra revisjon av energispareloven i 2018 til 2050.I en erklæring fra tidligere statsminister Suga på det ekstraordinære parlamentsmøtet i oktober 2020 har den japanske regjeringen fremmet ulike tiltak for _CO2-reduksjon, inkludert fremme av energimiks gjennom innføring av fornybar energi og effektiv energiforvaltning.

På grunn av fallet i råoljeprisene forårsaket av skifergassrevolusjonen i USA, hadde strømprisene i Japan vært på en nedadgående trend. Men kombinert med økningen i råoljeprisene siden regnskapsåret 2016 (regnskapsåret 2016) og økningen i det innenlandske tillegget for fornybar energi, begynte strømprisene å stige i regnskapsåret 2017. Videre spår Det internasjonale energibyrået (IEA) at råoljeprisene vil overstige 100 dollar per fat mellom 2030 og 2040 på grunn av økende energibehov, hovedsakelig i fremvoksende land. I denne sammenhengen er den globale energietterspørselen i ferd med å nå et stort vendepunkt. IEA spår at overgangen til gass vil akselerere i utviklede land, og Japans lavkarbon- og dekarboniseringsteknologier får oppmerksomhet.

I tråd med den økende trenden med dekarbonisering har hydrogen fått økende oppmerksomhet de siste årene. I den grunnleggende energiplanen fra 2014 vedtok den japanske regjeringen en politikk for å bruke hydrogen som en ny energikilde. Selv nå brukes hydrogen flere steder, inkludert i husholdningsbrenselceller (ENE-FARM) og hydrogenkjøretøy. I tillegg utføres det eksperimenter med praktisk anvendelse av en teknologi kalt metanisering, som syntetiserer metan fra hydrogen og _CO2. Gass kan dekarboniseres ved å erstatte naturgass, dagens råmateriale for bygass, med denne syntetiske metanen. Mange utfordringer gjenstår, som å utvikle infrastruktur for hydrogenforsyning og redusere kostnader. Men hvis denne teknologien blir utbredt, vil det være mye mer oppnåelig å oppnå et karbonnøytralt samfunn.

I fremtiden er det spådd at selskaper vil finne det stadig vanskeligere å bruke energi på en kostnadseffektiv og _CO2-effektiv måte. Innsats for energisparing og konvertering til fornybar energi vil være avgjørende. Robuste prosedyrer og planer for dekarbonisering må utarbeides og implementeres. Blant disse tiltakene sies energisparing å være den viktigste. Den japanske regjeringen har annonsert en dekarboniseringspolitikk som prioriterer: (1) Energisparing; (2) Fornybar energi; og (3) Miljøverdier, og ytterligere energistyringsaktiviteter vil være nødvendig i fremtiden.

Yanmar Energy System har som mål å løse energiutfordringene som samfunnet og kundene våre står overfor ved å tilby energieffektivt utstyr og tjenester, inkludert gassdrevne varmepumper (GHP), energistyringssystemer og kraftproduksjon fra biomasse, som produserer ny energi fra avfall og ubrukt biomasse.

Hvis du er interessert, er du velkommen til å kontakte oss.