Hydrogen kan produseres gjennom ulike metoder og slipper ikke ut _CO2 ved forbrenning, noe som gjør det til en miljøvennlig energikilde som støtter overgangen til et avkarbonisert samfunn. Som energibærer kan den lagres, transporteres og brukes etter behov. For eksempel kan overskudd av fornybar elektrisitet omdannes til hydrogen og lagres for senere bruk. Forbedrede hydrogenproduksjonsteknologier kan også forbedre energiselvforsyningen i importavhengige land. I tilfelle naturkatastrofer som jordskjelv eller tyfoner kan lagret hydrogen bidra til å levere strøm og varme under strømbrudd.

Japan har satt seg et mål om å oppnå karbonnøytralitet innen 2050, med hydrogen som en viktig rolle. Den grunnleggende hydrogenstrategien prioriterer støtte til ni nøkkelteknologier, inkludert vannelektrolysesystemer og brenselceller, og har som mål å utvide bruken av hydrogen på tvers av ulike sektorer, som transport.

Miljøverndepartementet samarbeider også med lokale myndigheter for å utvikle regionale hydrogenforsyningskjeder som bruker lokale ressurser, som fornybar energi. For eksempel lanserte Shikaoi Town og Obihiro City i Hokkaido Shikaoi Hydrogen Farm, som produserer hydrogen fra husdyrgjødsel. I Tomiya City i Miyagi prefektur testes en forsyningskjede som bruker soldrevet hydrogen og bærbare legeringskassetter for hydrogenlagring.

For å fremme utbredt bruk av hydrogenenergi er en velutviklet forsyningskjede – fra produksjon til transport og bruk – avgjørende.
Hydrogen kan produseres fra kilder som vannelektrolyse, biogass og plastavfall, og deretter transporteres via rørledninger eller lastebiler til sluttbrukere.

Å utvide hydrogenmarkedet krever en stabil tilførsel av grønn hydrogen og utvikling av attraktive bruksområder.

Land over hele verden jobber med å bygge forsyningskjeder for hydrogen. I Japan vurderes statlige subsidier for å oppveie hydrogens høyere kostnader sammenlignet med konvensjonelle drivstoff og for å oppmuntre til bredere bruk.